Teknikkene | Sandnes Media

Thaumatrop (1825):

Ble oppfunnet i 1825 av W. H. Fitton og J. A. Paris.
En Thaumatorp består av en pappskive med en tegning eller et bilde på hver side. Når skiven roterer eller flippes i en viss hastighet oppleves de to bildene som ett. Ved å feste en trå på hver side av skiven blir det lettere å rotere den.
Dette ble en populær leke på 1800-tallet som barn lett kunne utforske å lage selv.

Phenakistoscope (1832):

Ble oppfunnet i 1832 av J. Plateau og S. Stampfer.
En plate med små spalteåpninger og et motiv tegnet mellom hver spalte på motsatt side av der du ser.
Den optiske illusjonen skjer først når du kikker gjennom spaltene og ser tegningene i et speil. Når platen snurrer i en viss hastighet, kommer det fram en bevegelse i speilet.

Zoetrope (1833):

Ble oppfunnet i 1833 av briten William George Horner, og regnet som en av filmens forløpere.
Zoetrope er et optisk og mekanisk instrument som skaper illusjon av bevegelse.
Den optiske illusjonen skjer ved at en serie tegninger er plassert inne i en sylinder hvor det er laget spalter i sylinderen man titter gjennom. Når det hele roteres oppfatter den som ser at bevegelse oppstår.

Flippbok (1868?):

Det er usikkert hvem som laget den første flippboka, men det engelske patentet på oppfinnelsen ble tatt av litografen John Barnes Linnet i 1868, under navnet kineograf.
Leketøyet består av en bunke ark med tegninger, bundet sammen til en liten bok. Bildene er plassert på samme sted på hver av sidene i boka, med en liten endring fra bilde til bilde.
Ved hjelp av tommelen blafrer man raskt gjennom boka slik at man ser et og et bilde. Dermed oppstår en enkel tegnefilm-fortelling.

Mutoskop (1894):

Ble oppfunnet i 1894 av amerikanske Herman Casler.
Mutoskopet består av en kasse med et kikkhull på toppen.
Midt i kassen er et dreibart hjul og rundt hjulets kjerne er det montert papirbilder eller fotografier. Ved å sveive på bildehjulet skapes et inntrykk av bevegelse i bildene da de kommer raskt etter hverandre.
Mutoskopet var et veldig populært apparat og var enkelte steder i bruk helt til midten av 1900-tallet.

Rotoskopi:

Teknikken ble første gang tatt i bruk av Max Fleischers filmstudio til tegnefilmer i serien Out of the inkwell fra 1915.
Animatøren tegner av realfilm rute for rute for å oppnå virkelighetstro bevegelser i en animasjonsfilm.
Teknikken ble patentert av Max Fleischers i 1917.
Teknikken har blitt videreutviklet gjennom over hundre år og filmer som for eksempel Avatar (og særlig eventyrfilmer) bruker rotoskopi, eller motion capture som er betegnelsen det går under idag.

Multiplane (1926):

En tidlig versjon av multiplane-kameraet ble brukt av Lotte Reiniger til innslag i filmen Prins Achmeds eventyr (1926).
Berthold Bartosch, som arbeidet sammen med Reiniger, brukte et lignende oppsett i filmen L'Idée (1932).
Reiniger tok aldri patent på sitt multiplane-kamera, men i 1940 fikk Walt Disney patent på et kamera som i prinsippet var likt hennes. Den største forskjellen fra Reinigers apparat, var at den nederste platen i Disneys versjon var erstattet av en buet tredimensjonal «scene».

Cels (forkortelse for celluloid):

Brukt under animasjons-produksjon fra første halvdel av 1900-tallet og Disney sluttet å bruke denne teknikken i 1990.
Teknikken består av transparente ark med ulike motiver som kan legges over hverandre for å slippe å tegne hele tegningen gjentatte ganger.
Teknikken ble også brukt til å sette animerte karakter inn i realfilm eller miniatyrset med ulike former for multiplane-teknikk.

Kilder: